Keira Walsh skrev historie da hun signerte med Barcelona fra Manchester City tidligere denne måneden for det som ble rapportert å være et verdensrekordgebyr på £350.000 ($400.000). Flyttingen fulgte på baksiden av suksessen til EM, der England løftet sitt første store trofé på hjemmebane. Overføringen er utvilsomt et skjellsettende øyeblikk for kampen, men hvorfor er det at rekordavgiften er så mye lavere enn i herrespillet? Og er fokus på overgangssum i kvinnespillet den viktigste markøren for suksess?
På EM i sommer var midtbanespiller Walsh en lynchpin i Englands seier. Og turneringen, der rekorder ble brutt i oppmøte, seertall og inntrykk på sosiale medier, beviste at kvinnespillet har vokst til nye nivåer og fortsetter å trekke nye fans inn. Walsh trakk bare ytterligere oppmerksomhet til spillet da han signerte for Barcelona, en trekk som fikk mange til å lure på hvilken innvirkning en overføring som dette vil ha på spillet.
Etter noen få mislykkede bud på å signere Walsh fra Barcelona, gikk City med på avtalen med den spanske klubben 7. september, en dag før overgangsfristen, for et gebyr som forventes å stige til rundt 350 000 pund som slår gebyret – i overkant på 250 000 pund (286 000 dollar) — som Chelsea betalte for å signere Pernille Harder fra Wolfsburg i 2020. Til sammenligning er rekordgebyret for en herrespiller 198 millioner pund (263 millioner dollar), da Neymar signerte for Paris Saint-Germain fra Barcelona i 2017. Likevel, til tross for det store gapet, signaliserer Walshs trekk et nytt skritt fremover.
I forkant av Women’s Super League (WSL)-sesongen i gang, sa City-manager Gareth Taylor, som har sett betydelig omsetning i troppen sin gjennom avganger og avganger denne sommeren, at Walshs trekk var et “støt”.
“Det ga oss omtrent en uke da vi skjønte at Keira ville dra og hadde bedt om å dra,” sa Taylor. “Keira hadde gitt oss åtte års tjeneste, hadde utviklet seg veldig bra og ønsket å ta denne utfordringen. Vi fikk et rekordhonorar for henne, noe som viser at vi gjør noe riktig her i klubben.”
– Stream på ESPN+: LaLiga, Bundesliga, MLS, mer (USA)
Hvorfor er gapet så stort når det gjelder overgangsgebyrer?
Det har vært eksponentiell fremgang og vekst i kvinnespillet spesielt det siste tiåret. Fra markedsføringskampanjer til sponsing og investering, fra tv-rettighetsavtaler til billettsalg, er det mange medvirkende faktorer til spillets vekst, men forskjellen i økonomi i kvinne- og herrekampene er fortsatt merkbart forskjellige.
Historien spiller en betydelig rolle i hvordan kvinnespillet har utviklet seg i England og rundt om i verden. For drøyt 100 år siden forbød Fotballforbundet (FA) klubber å la kvinner spille på sine områder, noe som sørget for at det ikke kunne være noen kvinneligaer eller struktur der spillere kunne komme sammen og utvikle seg. Avgjørelsen fulgte ikke lenge etter en historisk kamp i 1920, hvor Dick, Kerr Ladies FC slo St. Helens 4-0 foran 53 000 fans på Goodison Park, noe som beviste at kvinnefotball var i en posisjon til å lykkes for over et århundre siden. Forbudet stoppet mye av suksessen kvinnefotballen bygget opp, og det varte i nesten 50 år.
Det er viktig å nevne at herrefotballen også har vokst eksponentielt de siste 30 årene, men tiden da de måtte bygge sporten opp satte herrespillet i stand til å lykkes for flere tiår siden, mens kvinnefotballen begynner å se det økende vekst nå.
I 1975 ble italienske Giuseppe Savoldi den første mannlige fotballspilleren på 1 million pund som signerte for Napoli, og litt over 20 år senere signerte Alan Shearer for sin ungdomsklubb, Newcastle United, for en rekord på 15 millioner pund. Neymar har den nåværende overgangsrekorden på 198 millioner pund for skiftet til PSG i 2017, og selv om vi kanskje ikke vil se gebyrene stige til det ekstreme igjen snart, henter herrespillere nå jevnlig inn 100 millioner pund i overgangsgebyrer. Kringkastingsinntekter, godkjenningsavtaler og varesalg har alle bidratt til veksten og økt økonomi i spillet.
Når det er sagt, opplever kvinnespillet økonomisk vekst, og det føles bare som et spørsmål om tid før vi ser den første kvinnelige spilleren som signerer for £1 million. Det har bare tatt to år for avgiften å stige til i overkant av £350 000, og med økte investeringer fra klubber og kringkastere i spillet, vil den rekorden fortsette å bli brutt.
1:28
Julien Laurens reagerer på at Keira Walsh kom til Barcelona for en verdensrekordavgift.
Etter tallene
Til tross for det historiske stuntet i vekst, vokser kvinnefotballen på mer enn én måte. Ifølge FIFA oversteg utgiftene til fotballoverføringer for kvinner $1 million (£880 000) for første gang i 2020 – samme år som Harder ble signert av Chelsea – men bare 36 avtaler det året innebar en avgift.
FIFAs rapport for 2021 viste eksponentiell vekst da totale utgifter steg til 2,1 millioner dollar (1,86 millioner pund) med 1 304 internasjonale overføringer, bare 58 av disse var mot betaling. De fleste trekk kom med spillere uten kontrakt, som utgjorde 87,3 % av internasjonale overføringer.
I januar 2022 ga FIFA ut en ny rapport som viste at fotballoverføringer for kvinner hadde nådd en ny rekord for januar på $487 800 (£430 450) – 57,3 % mer enn det samme vinduet i 2021. I januarvinduet var WSL ansvarlig for over halvparten av beløpet som ble brukt til 254 200 dollar på 20 internasjonale overføringer — nesten det dobbelte av beløpet som ble brukt i Spania, til tross for at spanske klubber gjorde over dobbelt så mange overføringer (46.) Til sammenligning toppet den samme perioden i fotballutgifter for menn 1,03 milliarder dollar (91 millioner pund).
Bevisene peker på konsekvent og betydelig økonomisk vekst i kvinnespillet, både i England og globalt. Barcelonas signering av 25 år gamle Walsh vil nesten doble det globale beløpet som allerede er brukt i 2022. Men selv om finansiell vekst er viktig og noe å feire, er det andre vekstfaktorer som må vurderes.
Er penger det eneste tegn på suksess?
Naturen til disse overføringene reiser et annet spørsmål: Store overføringsgebyrer er alltid en snakkis, men er de det viktigste målet for suksess når det gjelder vekst i kvinnefotball? Når de fleste spillere tjener under 50 000 pund i året i gjennomsnitt i WSL, er verdensrekordoverføringer det viktigste?
Internasjonal fotball i kvinnespillet tar en stor del av kalenderen. Bare i 2022 har det amerikanske kvinnelandslaget allerede spilt 29 landskamper, mens deres mannlige kolleger har spilt bare 10. Likelønn på internasjonalt nivå bidrar ikke bare til å betale kvinnene det de fortjener, men det sender også en melding til at spillere ser bare ut til å stå på lik linje i det nasjonale forbundets øyne.
I dette tilfellet var USWNT i stand til å forhandle frem en historisk ny tariffavtale (CBA) med US Soccer Federation (USSF), som inkluderer likelønn. Den nye avtalen, som kom på plass i juni, vil se at VM-bonusene blir delt likt, kvinnene og mennene mottar identiske pregame-bonuser og en deling av kommersielle inntekter blant andre like fordeler.
En annen viktig markering av vekst i spillet er endringene som sakte gjøres i spillerkontraktene. En høy andel overganger i kvinnespillet er kortsiktige, ettårige kontrakter, noe som gir spillerne liten jobbsikkerhet, og selv om noen spillere kan nyte godt av fleksibiliteten, signaliserer overgangen mot lengre kontrakter en økt investeringsvilje hos klubbene. I spillet. I tillegg til en verdensrekordavgift, er Walshs kontrakt med de spanske gigantene en treårsavtale og vil skape presedens for lignende trekk i fremtiden.
Tilgang til fordeler og spillerbeskyttelse i kontrakter har vært historisk knappe i kvinnespillet, men det har vært nok en kjærkommen endring de siste par årene. I januar ble FA og Professional Footballers Association (PFA) enige om å gjøre endringer i kontrakter innen kvinnefotball i England, og garanterer spillere fødsels- og langtidssyke- og skadedekning. I USA ble den første CBA National Women’s Soccer League (NWSL) avtalt i februar 2022, og ga spillerne en garantert minstelønn og foreldrepermisjon. Kvinnelige toppspillere i Spania gikk med på en ny kollektiv lønnsavtale i februar 2020, som også garanterer fødselspermisjon blant andre fordeler.
Disse avtalene er et unektelig viktig fremskritt for kvinnespillet, men vekst og forbedringer av disse kontraktene kan ikke stoppe der. Noen klubber har begynt å forbedre kvaliteten på treningsbanene og fasilitetene for kvinnesidene, men de fleste treningsbanene lar mye å være ønsket. Nylig annonserte Brighton et nytt treningsanlegg på 8,5 millioner pund, mens Kansas City på andre siden av dammen åpnet et dedikert treningsanlegg på 15,5 millioner pund ($19 millioner) for deres NWSL-lag, KC Current.
Walshs overgangssum er noe som skal feires og er nøkkelen for spillet, men det er ikke avgjørende. Økonomisk vekst i kvinnefotball er kritisk, men denne veksten må vises på tvers av CBAer, tilgjengelige fordeler og treningsfasiliteter, ikke bare overgangsgebyrer.
Flere landemerkeøyeblikk vil følge Walshs overføring, og med fortsatt markedsføring, sponsorinvesteringer, tv-rettighetsavtaler og billettsalg er den økonomiske veksten påtakelig: Women’s Euros 2022 beviste det. Kvinnefotball er like bra som menns, men det er på tide å slutte å sammenligne de to; la oss heller fokusere på å feire kvinnefotballen og alle triumfene som følger med det.