Blir det en sebra på banen denne lørdagen når Flamengo møter Athletico Paranaense i den brasilianske finalen i Copa Libertadores?
Flamengo håper absolutt ikke det. De er sterke favoritter, og hvis det har vært en “sebra”, betyr det at en opprøring vil ha funnet sted.
– Stream på ESPN+: LaLiga, Bundesliga, MLS, mer (USA)
Uttrykket kommer fra jogo do bicho (Animal Game), Brasils semi-hemmelige lotteri der dyr brukes i stedet for tall. Sebraen er ikke med i spillet. Så, for mange år siden da det var et stort overraskelsesresultat, sa en lys gnist at det var like usannsynlig som at sebraen kom opp i jogo do bichoog uttrykket satt fast.
Hvis Flamengo håper å unngå en sebra, vil begge keeperne ønske seg fravær av kyllinger. EN frango (kylling) er ordet som brukes for en grell målvaktsfeil — tydelig oppfunnet av noen med dårlige minner om å prøve å fange en kylling mens den løp gjennom bena hans.
Lørdagens kamp blir en nerveprøve for keeperne, og for alle andre. Vi er utvilsomt på tidspunktet da jaguaren drikker vann (a hora da onca beber agua). Dette sjarmerende uttrykket brukes til å beskrive det vitale øyeblikket. Når jaguaren er tørst, er tiden inne for å finne ut hvem andre som har mot til å gå til vannet. Men kanskje kan jaguaren unngås med kudriblingen (drible da vaca) — spille ballen på den ene siden av ham og samle den ved å løpe rundt den andre.
Det brasilianske spillet er fullt av referanser til dyreriket, inkludert en spesiell favoritt: hjørnet der uglen sover (o canto onde dorme a coruja), brukes spesielt når et frispark går i det øverste hjørnet av målet og skuddet er så perfekt at uglens dvale får et sjeldent avbrudd.
Så mange av disse uttrykkene skylder sin eksistens til en rustikk fortid. Som for eksempel at straffefeltet blir referert til som zona do agriao (brannkarsesone). Tanken er at det er her alle må trå forsiktig under slike våte forhold.
De engelske røttene til spillet er et annet språklig kurs. Tross alt heter sporten i Brasil futebol. Oldtimers vil referere til spillet som esporte bretao (britisk sport), og også snakke om testamentere (forsvarer, fra “baksiden”). Disse begrepene dør ut, men det er en som kommer fra engelsk som fortsatt er avgjørende for det brasilianske spillet — craque.
Craque stammer fra “crack” – som i “crack tropper”, den fineste i militæret, selv om noen hevder at ordet først ble lånt på brasiliansk portugisisk for å beskrive en utmerket veddeløpshest. Uansett, gjennom tidene craque er nøkkelfiguren i brasiliansk fotball, det individuelle talentet som er i stand til å tippe balansen på egen hånd.
De craque får markøren hans til å se ut som en perna de pau (treben — en ufølsom måte å referere til en dårlig spiller) og avslører ham som en spiller med en cintura dura (en ubøyelig midje). Det er få mer fordømmende dommer over en spiller enn å kalle ham en cintura dura. Å ha fleksibilitet i midjen er høyt verdsatt — på dansegulvet, på fotballbanen og i livet mer generelt. Jogo de cintura (å kunne leke med midjen, å ha tilpasningsevne til å håndtere ulike situasjoner) blir sett på som en nøkkelferdighet for overlevelse.
Det er et utmerket eksempel på spilling i Brasils fotballkommentatorer. Radio er enormt viktig for kulturen i det lokale spillet. Radio gjorde mye for å spre populariteten til fotball, og det er en rik tradisjon for kommentartriks, som siden også har migrert til TV.
De mest kjente er selvfølgelig de endeløse “GOOOOOOOOOOOL” roper når ballen treffer baksiden av nettet. Dette er ikke bare en feiring. Det var også båret av nødvendighet.
På mange brasilianske stadioner er mediehyttene et godt stykke unna banen. Å identifisere målscoreren er den viktigste delen av kommentatorens oppdrag, og spesielt i dagene før TV-monitorer er det ikke alltid lett. Det langvarige ropet formidler altså ikke bare øyeblikkets bevegelse – det gir også kommentatorteamet et pusterom for å få denne viktige detaljen korrekt. Som så mange ting i brasiliansk fotball, tenner målfeiringen ett lys til lidenskap og et annet til pragmatisme.