
Den viktige forskjellen mellom å bli kalt ‘inspirerende’ og faktisk inspirere andre
Da svømmer Mallory Weggemann begynte å skrive Grenseløs: Kraften til håp og motstandskraft i januar 2020 kunne hun forestille seg den perfekte avslutningen på historien hennes: «Jeg ble utnevnt til mitt tredje paralympiske lag ved University of Minnesota, det samme bassenget som jeg var [first] utsatt for den paralympiske bevegelsen.»
Gitt ett års utsettelse av de paralympiske leker i Tokyo, er det ingen spoiler å si at boken ikke ender slik Weggemann opprinnelig så for seg. I stedet trente Weggemann fortsatt for de amerikanske paralympiske prøvene, som ble omlagt til juni 2021.
Som to ganger paralympisk medaljevinner som også jobber som motivasjonstaler, har Weggemann god erfaring med å fortelle historien sin i håp om at den vil inspirere andre. Likevel vet 31-åringen at det er stor ...