Ishockey er i ferd med å bli en av de mest populære idrettene som spilles i Nord-Amerika. En fartsfylt finessesport, den krever enorm fingerferdighet, hurtighet og kraft å spille. Det er unike skademønstre som følge av spill, og heldigvis kan mange av disse skadene forebygges.
Risikofaktorer for skade i ishockey
Skader oppstår oftere i spill enn i trening og på høyere nivåer av spill. Utstyret må være riktig tilpasset og slitt for å være effektivt for å minimere skader. Voldelig oppførsel og spillestiler er også risikofaktorer og økte skader sees når spillereglene ignoreres. Dommere er ansvarlige for å håndheve reglene og fremme et trygt miljø. Regler i ishockey som forbyr kontroll bakfra har vært med på å senke alvorlige nakkeskader. I 2011–2012 hevet USA Hockey alderen for kontroll er tillatt til Bantam-nivå (13–14 år) fra Pee Wee (11–12 år gammel) ettersom flere studier viste en klar økning i skader knyttet til kroppskontroll.
Vanlige skader sett på isen
Hode- og nakkeskader
Hjernerystelse har blitt identifisert som en av de vanligste skadene i ishockey for ungdom. En hjernerystelse kan resultere i unormale balanse, kognisjon og syn. Noen ganger kan en hjernerystelse være utfordrende å diagnostisere. Underrapportering av symptomer er svært utbredt i ishockey. Trenere og foreldre bør være oppmerksomme på de vanligste symptomene, inkludert hodepine, forvirring, svimmelhet, tap av balanse og lysfølsomhet. En spiller med uløste symptomer bør ikke slippes tilbake på isen. Bruk av hjelmer og helvisir har vært med på å redusere antall øye- og tannskader i ishockey. Det er imidlertid ikke noe som heter en hjernerystelsessikker hjelm. Forebyggingsstrategier for å minimere hjernerystelse i ungdomshockey har fokusert på å fjerne treff mot hodet, heve kontrollalderen og eliminere slåssing.
Skulderskader
Hockeyskulderputer har økt fleksibilitet og er ikke like stive som fotballputer. En høy prosentandel av disse skulderskadene oppstår som følge av kontroll og kollisjoner langs brettene. De vanligste skadene på skulderen er brudd i kragebeinet og skulderseparasjoner. Ofte krever disse skadene en slynge og en periode borte fra isen. Alvorlige tilfeller kan noen ganger kreve kirurgi.
Albueskader
Riktig tilpassede albueputer er nyttige for å minimere skader. Spissen av albuen kalles olecranon og kommer i hyppig kontakt ved å spille hockey. Betennelse i dette området kalles olecranon bursitt og fører til at bløtvevet som ligger over olecranon blir irritert. Behandling for olecranon bursitt kan innebære å ta en anti-inflammatorisk medisin (NSAID), is, kompresjon og i gjenstridige tilfeller, aspirasjon.
Hofteskader
Femoroactebular impingement (FAI) er den hyppigst diagnostiserte årsaken til hofte- og lyskesmerter hos ishockeyspillere i alle aldre og aktivitetsnivåer. Hockeyspillere er disponert for FAI på grunn av skøytemekanikk. Studier har vist at hockeysprintstarten plasserer hoften i to “risikoposisjoner” med abduksjon og ekstern rotasjon under den innledende push-off-fasen og fleksjon og internrotasjon under restitusjonsfasen ved slutten av skøyteskridtet. Lyskebelastninger, hoftebøyer og hoftepekere er også vanlige skader som involverer hoften. Forebygging av disse skadene starter i offseason med et treningsprogram dedikert til å styrke kjernemuskulaturen og opprettholde fleksibiliteten.
Kneskader
Skader på det mediale kollaterale ligamentet (MCL) er vanlig i ungdoms- og amatørhockey, selv om MCL er et av de sterkeste leddbåndene i kneet. MCL er mottakelig for skader som følge av en iskollisjon som forårsaker en ytre belastning på kneet eller fra kneposisjonen med push off på innerkanten av skøyten. Avhengig av alvorlighetsgraden krever behandling for denne skaden vanligvis hvile, en hengslet knestøtte og et kurs med fysioterapi
Ankelskader
“Skatebite” er en vanlig skade hos ishockeyspillere i begynnelsen av en ny sesong. Det oppstår vanligvis ved at den stive tungen på skøyten gnis opp mot ankelen og forårsaker irritasjon av tibialis anterior senen. Behandling kan være en skumpute mellom skøytetungen og fremre ankel eller plassering av en anti-inflammatorisk gel. Skatebitt kan forhindres med et nytt par skøyter ved å bøye den stive tungen frem og tilbake for å bryte den inn.
“Boot-top rifter” kan også forekomme i hockey fra skøytebladet til en motstander som skjærer benet rett over skøyten. Tilsynelatende ufarlige hudskader kan føre til alvorlig skade på sener og nevrovaskulære strukturer. Kevlar-sokker kan brukes og har vist seg å minimere skaden som kan oppstå fra denne skaden.
Hvordan kan skader forebygges?
Hockey er et fartsfylt spill med kollisjoner, pinner, brett og en puck som kjører over 30 MPH. Det er noen klare farer for sporten som ikke kan elimineres. Imidlertid er flertallet av skadene i ishockey mindre, for det meste kontusjoner og belastninger.
Her er viktige take away-poeng for skadeforebygging i ishockey:
- Riktig montering av utstyr er viktig. Verneutstyr fra hjelmer til skulderputer til breezers kan ikke beskytte hvis de ikke sitter riktig!
- Full ansiktsbeskyttelse med hjelmen kan redusere øye- og tanntraumer betraktelig
- Preseason screeningundersøkelse
- Nulltoleranse for slag mot hodet
- Håndheve reglene for ingen sjekking bakfra
- Dommere må håndheve reglene og promotere
- et miljø med fair play
- Snakk med en profesjonell idrettsmedisiner eller atletisk trener hvis du har noen bekymringer om skader eller forebyggende strategier
Målet er å sikre at våre unge hockeyspillere på vei til skøytebanen har det gøy, forbedrer ferdighetene sine og utvikler en lidenskap for å gjøre ishockey til en livslang rekreasjonsaktivitet.