Som boksere når klokken lyder for slutten av siste runde, kunne både Palmeiras og Flamengo heve armene og ta en slags seier da sluttsignalet lød på søndagens brasilianske liga 1-1 uavgjort i en sannsynlig forhåndsvisning av Copa. Libertadores finale.
Dette er de nåværende “Big Two” av brasiliansk fotball, klubbene som prøver å monopolisere det seriøse sølvtøyet. I fjor dukket Atletico Mineiro opp for å danne en kortvarig “Power Trio” og stakk av med både ligaen og cupen. Men de har falt kraftig tilbake i år.
– ESPN+ guide: LaLiga, Bundesliga, MLS, FA Cup, mer (USA)
– Strøm ESPN FC daglig på ESPN+ (kun USA)
– Har du ikke ESPN? Få umiddelbar tilgang
Normal tjeneste er gjenopptatt. Den store kampen står mellom Palmeiras fra Sao Paulo og Flamengo fra Rio de Janeiro. Akkurat som byene deres er så forskjellige, er det også teamene deres. Flamengo hadde et magisk år i 2019 under den portugisiske treneren Jorge Jesus, og vant både den hjemlige tittelen og Copa Libertadores. Jorge Jesus bygde dem fra fronten, med en dristig frontfirer som de lokale trenerne hadde trodd var ubrukelige. Han sluttet i 2020, og alle påfølgende trenere – det har vært fire – har jobbet i hans skygge, med en forpliktelse til å finne på noe skummelt.
Palmeiras har vunnet de følgende to Libertadores-titlene med en egen portugisisk trener – men ett klipp fra et helt annet tøy enn Jorge Jesus. Abel Ferreira er ung, ambisiøs og skremmende talentfull. Det er noe av den unge Jose Mourinho over ham. Lagene hans er av natur forsiktige ved de store anledningene. De kan slå seg gjennom svakere motstandere. Men mot de store lagene snakker deres «clean sheets first»-mentalitet høyest. Kanskje av den grunn så langt har han gjort det bedre i cupkonkurransene enn i ligaen.
Men dette året viser seg å bli annerledes. Med Atletico Mineiros kraftige tilbakegang, og Flamengo får en forferdelig start, ser veien åpen for en Palmeiras-triumf. Og det virker desto mer sant etter søndagens 1-1-uavgjort. Palmeiras har klart å stoppe den sterke restitusjonen Flamengo har fått under Dorival Junior, som erstattet Paulo Sousa.
Flamengo forblir på tredjeplass og følger Palmeiras med ni poeng med 15 runder igjen. På andreplass kommer årets overraskelsesside Fluminense, som Palmeiras besøker lørdag. Unngå nederlag i den ene, og Palmeiras kan se frem til den siste rette med en sunn ledelse. Ligatittelen vil være deres å tape.
Men også Flamengo kan kreve en slags moralsk seier fra søndagens trekning. Ligatittelen kan være en tapt sak. Tiden vil vise. Men det er større fisk å steke. I fjor møttes disse to i finalen i Libertadores, med Palmeiras som vant en tett kamp 2-1. De er på vei til å møtes igjen i årets avgjørelse. Begge er gjennom til semifinalen, hvor de er favoritter — Palmeiras mot andre brasilianere Athletico Paranaense, Flamengo mot Velez Sarsfield fra Argentina.
Og fra perspektivet til oppbyggingen til en mulig Libertadores-finale, kommer ikke Flamengo bort fra Sao Paulo på noen måte redusert av denne 1-1 uavgjort. Palmeiras var på full styrke. Flamengo, med ett øye på midtukens hjemlige cupsemifinale, hvilte en rekke spillere. Nysigneringen Arturo Vidal var på benken, det samme var den glamorøse front-fireren — playmakerne Everton Ribeiro og Giorgian de Arrascaeta, pluss spissene Gabriel Barbosa og Pedro.
Riktignok har troppen deres blendende styrke i dybden. Inn kom den brasilianske internasjonale vingen Everton Soares, signert fra Benfica, mens på den andre vingen var Marinho, et stort navnekjøp fra Santos. Men ungguttene fikk også løp, og en av dem, 18 år gamle Vitor Hugo, ga Flamengo ledelsen med en lærebokheading fra et innlegg fra venstre.
Palmeiras skrudde på skruen etter pausen, og selv om Flamengo-keeper Aderbar Santos ikke var overbelastet med alarmer, fortjente de utligningen da playmaker Raphael Veiga krøllet hjem et typisk godt plassert skudd utenfor området. Det var da Flamengo gikk til benken, og snart hentet alle fem kjente navnene deres. Uunngåelig endret det spillet — ikke minst fordi 1-1 var praktisk talt en seier for Palmeiras og de var fornøyd med å innrømme besittelse og vente på muligheter på kontringen.
Og det ble sjanser og halvsjanser i begge ender i pulserende siste 20 minutter. Det lover godt for en mulig forhåndsvisning av Libertadores-finalen i byen Guayaquil i Ecuador 29. oktober – en anledning der det som enn skjedde i den hjemlige ligaen sannsynligvis vil mangle relevans.